×

Bruk av nettbutikken

1 Logg inn / opprett konto.
2 Legg produkter til ordren.
3 Betal og avslutt.

Har du problemer, send oss en henvendelse på post@oslosambaskole.no. Velkommen tilbake!

Treningstider

Ons: 18:00-19:30
Tors: 17:00-20:00
Søn: 15:00-18:00
Gi beskjed om du kommer!

FORGOT YOUR DETAILS?

Sambaens historie

SAMBAENS HISTORIE

Samba er en brasiliansk musikk- og dansesjanger og er den mest utbredte musikkformen av afrikansk opphav i Brasil. Sentrale instrumenter er pandeiro, cavaquinho, gitar og ulike perkusjonsinstrumenter. Ordet «samba» antas å komme fra det angolanske ordet semba, som er navnet på en tradisjonell dans.

En av de eldste registreringer av ordet samba dukket opp i Pernambuco, datert februar 1838, da Miguel Lopes Gama fra Sacramento skrev mot det han kalte "de samba d'almocreve" - en slags munter dramadans populær blant svarte mennesker på den tiden. Pernambuco har også hatt stor tilknytning til Norge i forbindelse med import av klippfisk.

Sambaen oppstod trolig i delstaten Bahia i nordøst-Brasil, og den er fremdeless en del av musikktradisjonen i området. Likevel regnes sambaen for å være en musikkform som oppsto i Rio de Janeiro på begynnelsen av 1900-tallet, på grunn av den store mengden av slaver som migrerte fra Bahia til kaffeplantasjene i delstaten Rio. Andre sjangere som maxixe og lundu blir regnet som forløpere for sambaen.

Den første innspillingen av en samba, er låta «Pelo Telefone». Den ble spilt inn i 1916. Sangen ble svært populær, og bidro til at musikkstilen ble kjent utenfor Rio-området.

På 1930-tallet ble den første sambaskolen stiftet av en gruppe musikere under ledelse av Ismael Silva. Den fikk navnet Deixa Falar, og er bedre kjent i dag som Estacio de Sá. De bidro til å tilpasse formen slik at den lettere kunne brukes som parademusikk under karnevalet. En annen sentral person var komponisten og tekstforfatteren Noel Rosa, som fikk stor popularitet med samba som uttrykksform. Samtidig ble musikken spredt over hele landet via radio, og under presidentperioden til Getúlio Vargas fikk sambaen en tilnærmet status som Brasils «offisielle» musikk.

I de følgende årene utviklet sambaen seg i flere retninger, fra den lavmælte samba canção til de store trommeorkestra som brukes i sambaskolene. En av disse nye variantene var bossa nova, som oppsto blant musikere hovedsakelig av middelklassebakgrunn, blant andre João Gilberto og Antonio Carlos Jobim. På 1960-tallet begynte bossa nova-musikere med innsamling og gjenoppliving av den eldre sambatradisjonen. Flere artister ble gjort kjent for et større publikum og spilte inn de første platene sine, som blant annet Cartola, Nelson Cavaquinho, Zé Keti og Clementina de Jesus.

På 1970-tallet kunne man høre mye samba på brasilianske radiostasjoner. De mest spilte var komponister og sangere som Martinho da Vila, Clara Nunes og Beth Carvalho.

Etter en periode på begynnelsen av 1980-tallet, da radiostasjonane hadde fokusert lite på samba og mer på diskomusikk og brasiliansk rock, kom sambaen tilbake med en ny variant som bar navnet pagode. Stilen oppsto i drabantbyane til Rio de Janeiro, og var særpreget av et mer folkelig språk, og instrumenter som banjo og tantãn. Kjente artister innenfor denne sjangeren var Zeca Pagodinho, Almir Guineto, Grupo Fundo de Quintal, Jorge Aragão og Jovelina Pérola Negra.

TOP
Translate »